Sunday, 22 May 2011

exam

         Serious SHIT! x pernah rse down camne,,,, ok, tipu,,, pernah,, tpi mse tu sem 2, last paper,,, but this sem, i got 2 more papers to go and im doing some kind f shit kat 2nd paper.. I tried,, tu je yang boleh diperkatekan skrg ni,,, I've studied, i've prayed, i've tried and d result: 10 markah hilang cmtu je,,,MACAM GITU JE!!!! rse cm kesiotan yg teramat,,

       Seriously i feel nothing,,10 markah je hilang,,JE????ok la tu,, soalan lain bleh cover,, ye, tu pade pandangan dan pmikiran seorang bdk perempuan umur 20 tahun yang masih menuntut...wat????everybody does it,,no one's perfect,,ok, bleh trime knyataan,,, but,,, YES GIRL, U FORGET SOMETHING..

      d second thought come,, yes, i m a student, a daughter, i still have prents,,, n the main reason y i came here at the first place was my prents. ttbe je rse mak ngan ayah da bnyk bkorban untuk kite, kite ni nk bgi kjayaan pade mak ayah biar dyeowg gembira pon ssh,, stkt nk bgi kgmbiraan pde dyeowg dgn kjayaan kite pon x bleh,, rse cm kecik sngt skrg ni,,, weyh, 2 more 2 go,,, wake up!

     YES! bile timbul isu mak n ayah rse sngt sensitif. da dua kali da jdi cmni,,, i dont go for degree here for myself,,i do it just bcause i love my parents n i know they really want sumone in my family to be a teacher,, i just wnt then to b happy,, serious, x la rse sedih cam mati laki klau ak dtg cni sbb ak yang nak,, sbb mse dpan ak,, tpi tu la,,,x tau la nk ckp ape,,

     rse2nye kan, klau ak ikut kte hati jdik ke cmni??? x bleh zy,, parents' happiness tu penting,, ok,, kne luahkan sedih ni habis2,, t sampai rumah ternangis dpn prents susah,, hell NO! nangis depan prents???? owwhh,,d last thing i would do,, blieve me,,, bru ak perasan,, tujuan ak wujudkan blog ni adalah untuk meratapi perasaan yang x dpt diluahkan,, feelings tht i left unsaid in reality,, sumthing tht people around me would nver understand,, bcause they dont walk in my shoes,, they maybe know my name, not my story, they maybe know what i do, not what ive been through,, even best fren yang serapat mne pon, ak x mampu nk kongsi,, its better to be left unsaid,,,

try walk in my shoe, u nver know what i feel inside,,

       God, please,, give me strength,,got 2 more 2 go, n i feel suck..ak betul2 bwat ni utk prents,, (seroius, sngt sensitif dngn prkataan prents skrg ni)..owhhh God! common zy! WAKE UP AND FIGHT!




you never know wht i feel unless u walk in my shoes,,
or maybe u would nver feel d same,,